Bokmålsordboka
komorer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en komorer | komoreren | komorere | komorerne |
Betydning og bruk
person fra Komorene (stat og øygruppe på østkysten av Afrika)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en komorer | komoreren | komorere | komorerne |