Bokmålsordboka
kollegialitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kollegialitet | kollegialiteten | kollegialiteter | kollegialitetene |
Betydning og bruk
kollegialt forhold;
solidaritet mellom kolleger