Bokmålsordboka
kollapse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kollapse | kollapser | kollapsa | har kollapsa | kollaps! |
| kollapset | har kollapset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kollapsa + substantiv | kollapsa + substantiv | den/det kollapsa + substantiv | kollapsa + substantiv | kollapsende |
| kollapset + substantiv | kollapset + substantiv | den/det kollapsede + substantiv | kollapsede + substantiv | |
| den/det kollapsete + substantiv | kollapsete + substantiv | |||
Opphav
jamfør kollapsBetydning og bruk
- bryte sammen fysisk eller psykisk;få kollaps (1)
Eksempel
- han kollapset på trening
- plutselig falle fra hverandre
Eksempel
- bygningen kollapset
- i overført betydning: bryte sammen
Eksempel
- aksjemarkedet kollapset