Bokmålsordboka
kokre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kokre | kokrer | kokra | har kokra | kokr!kokre! |
kokret | har kokret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kokra + substantiv | kokra + substantiv | den/det kokra + substantiv | kokra + substantiv | kokrende |
kokret + substantiv | kokret + substantiv | den/det kokrede + substantiv | kokrede + substantiv | |
den/det kokrete + substantiv | kokrete + substantiv |
Opphav
lydordBetydning og bruk
om visse dyr og fugler, blant annet rype: gi fra seg en kaklende, skrattende, hukrende lyd