Bokmålsordboka
kokotte
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kokotte | kokotten | kokotter | kokottene |
hunkjønn | ei/en kokotte | kokotta |
Opphav
fra fransk ‘(liten) høne’Betydning og bruk
foreldet: kvinne som lever av sine kjærlighetsforhold