Bokmålsordboka
ko-ko 2
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ko-ko | ko-ko | ko-ko | ko-ko |
Uttale
kokˋkoOpphav
etter engelsk cuckoo ‘gal’, av ‘gjøk’; jamfør ko-ko (3Betydning og bruk
tullete, gal, sprø
Eksempel
- være helt ko-ko