Bokmålsordboka
ko-ko 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ko-ko | ko-koet | ko-ko | ko-koako-koene |
Opphav
av ko-ko (3Betydning og bruk
lyd fra gjøk som galer
Eksempel
- høre gjøkens ko-ko
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ko-ko | ko-koet | ko-ko | ko-koako-koene |