Bokmålsordboka
kokkelere, kokkerere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kokkelere | kokkelerer | kokkelerte | har kokkelert | kokkeler! |
| å kokkerere | kokkererer | kokkererte | har kokkerert | kokkerer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kokkelert + substantiv | kokkelert + substantiv | den/det kokkelerte + substantiv | kokkelerte + substantiv | kokkelerende |
| kokkerert + substantiv | kokkerert + substantiv | den/det kokkererte + substantiv | kokkererte + substantiv | kokkererende |
Betydning og bruk
sysle med matlaging;
lage mat
Eksempel
- kokkelere på kjøkkenet