Bokmålsordboka
kognat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kognat | kognaten | kognater | kognatene |
Opphav
av latin kon- og gnatus ‘født’Betydning og bruk
slektning på morssiden;
til forskjell fra agnat