Bokmålsordboka
knotete, knotet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| knotet | knotet | knotete | knotete |
| knotete | knotete | ||
Betydning og bruk
- om talemål: preget av knot
Eksempel
- knotete norske dialekter
- brukt som adverb:
- snakke langsomt og knotete
- plundrete, vanskelig
Eksempel
- en knotete ordning