Bokmålsordboka
knoge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knoge | knoger | knoga | har knoga | knog! |
| knoget | har knoget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knoga + substantiv | knoga + substantiv | den/det knoga + substantiv | knoga + substantiv | knogende |
| knoget + substantiv | knoget + substantiv | den/det knogede + substantiv | knogede + substantiv | |
| den/det knogete + substantiv | knogete + substantiv | |||
Opphav
av svensk knogaBetydning og bruk
arbeide hardt;
slite