Bokmålsordboka
knistre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knistre | knistrer | knistra | har knistra | knistr!knistre! |
| knistret | har knistret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knistra + substantiv | knistra + substantiv | den/det knistra + substantiv | knistra + substantiv | knistrende |
| knistret + substantiv | knistret + substantiv | den/det knistrede + substantiv | knistrede + substantiv | |
| den/det knistrete + substantiv | knistrete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med knise; lydordBetydning og bruk
lage tynn, pipende lyd
Eksempel
- hunden smågjødde og knistret