Bokmålsordboka
knip
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et knip | knipet | knip | knipaknipene |
Opphav
beslektet med knipe (2Betydning og bruk
- det å knipe (2, 1);
- brå magesmerte
- som etterledd i ord som
- mageknip