Bokmålsordboka
atgeir
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en atgeir | atgeiren | atgeirer | atgeirene |
Opphav
norrønt atgeirrBetydning og bruk
om norrøne forhold: spyd, særlig til å stikke med
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en atgeir | atgeiren | atgeirer | atgeirene |