Bokmålsordboka
knatte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knatte | knatter | knatta | har knatta | knatt! |
| knattet | har knattet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knatta + substantiv | knatta + substantiv | den/det knatta + substantiv | knatta + substantiv | knattende |
| knattet + substantiv | knattet + substantiv | den/det knattede + substantiv | knattede + substantiv | |
| den/det knattete + substantiv | knattete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med knatreBetydning og bruk
hakke, pikke
Eksempel
- knatte på et vindu