Bokmålsordboka
knallert
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knallert | knallerten | knallerter | knallertene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en knallert | knallerten | knallerter | knallertene |