Bokmålsordboka
kløyvning, kløvning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kløvning | kløvningen | kløvninger | kløvningene |
| en kløyvning | kløyvningen | kløyvninger | kløyvningene | |
| hunkjønn | ei/en kløvning | kløvninga | kløvninger | kløvningene |
| ei/en kløyvning | kløyvninga | kløyvninger | kløyvningene | |
Betydning og bruk
halvpart av en kløyvd trestokk eller vedkubbe