Bokmålsordboka
klukk 1
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en klukk | klukken | klukk | klukkene |
| intetkjønn | et klukk | klukket | klukkaklukkene | |
Betydning og bruk
- klukkende lyd, særlig fra høne
- dempet og kort latter
Eksempel
- utbryte et lattermildt klukk
- dempet lyd av væske i bevegelse
Eksempel
- svelge med et lite klukk