Bokmålsordboka
kloking
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kloking | klokingen | klokinger | klokingene |
Betydning og bruk
klok person
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kloking | klokingen | klokinger | klokingene |