Bokmålsordboka
kloakkere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kloakkere | kloakkerer | kloakkerte | har kloakkert | kloakker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kloakkert + substantiv | kloakkert + substantiv | den/det kloakkerte + substantiv | kloakkerte + substantiv | kloakkerende |
Betydning og bruk
legge kloakk (1)