Bokmålsordboka
klen
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
klen | klent | klene | klene |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
klenere | klenest | kleneste |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
klen | klent | klene | klene |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
klenere | klenest | kleneste |