Bokmålsordboka
kleise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kleise | kleiser | kleisa | har kleisa | kleis! |
| kleiset | har kleiset | |||
| kleiste | har kleist |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kleisa + substantiv | kleisa + substantiv | den/det kleisa + substantiv | kleisa + substantiv | kleisende |
| kleiset + substantiv | kleiset + substantiv | den/det kleisede + substantiv | kleisede + substantiv | |
| den/det kleisete + substantiv | kleisete + substantiv | |||
| kleist + substantiv | kleist + substantiv | den/det kleiste + substantiv | kleiste + substantiv | |
Opphav
norrønt kleisastBetydning og bruk
snakke urent
Eksempel
- han kleiser enda han har begynt på skolen