Bokmålsordboka
kleis
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
kleis | kleist | kleise | kleise |
Opphav
norrønt kleissBetydning og bruk
som snakker urent
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
kleis | kleist | kleise | kleise |