Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

kleim, kleime 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen kleimkleimenkleimerkleimene
en kleime
hunkjønnei/en kleimkleima
ei/en kleime

Opphav

av kleime (2

Betydning og bruk

klister, plantelim, gluten