Bokmålsordboka
kjørsel
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjørsel | kjørselen | kjørsler | kjørslene |
| hunkjønn | ei/en kjørsel | kjørsla | ||
Opphav
av kjøreBetydning og bruk
- det å kjøre;
- brukt som etterledd i sammensetninger: (smalere) vei til kjøring
- i ord som
- avkjørsel
- innkjørsel