Bokmålsordboka
kjørne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjørne | kjørner | kjørna | har kjørna | kjørn! |
| kjørnet | har kjørnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjørna + substantiv | kjørna + substantiv | den/det kjørna + substantiv | kjørna + substantiv | kjørnende |
| kjørnet + substantiv | kjørnet + substantiv | den/det kjørnede + substantiv | kjørnede + substantiv | |
| den/det kjørnete + substantiv | kjørnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
sette merke med en kjørner