Artikkelside

Bokmålsordboka

kjørekar

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kjørekarkjørekarenkjørekarerkjørekarene

Opphav

jamfør kar (1

Betydning og bruk

særlig om eldre forhold: person som driver fraktkjøring;