Bokmålsordboka
kjønrøk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjønrøk | kjønrøken | kjønrøker | kjønrøkene |
Opphav
omdannet etter lavtysk kinrok, av kin ‘furu’Betydning og bruk
fargestoff av svart, finfordelt karbon (2