Bokmålsordboka
kjønnsbøyning, kjønnsbøying
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kjønnsbøying | kjønnsbøyingen | kjønnsbøyinger | kjønnsbøyingene |
| en kjønnsbøyning | kjønnsbøyningen | kjønnsbøyninger | kjønnsbøyningene | |
| hunkjønn | ei/en kjønnsbøying | kjønnsbøyinga | kjønnsbøyinger | kjønnsbøyingene |
| ei/en kjønnsbøyning | kjønnsbøyninga | kjønnsbøyninger | kjønnsbøyningene | |
Betydning og bruk
i grammatikk: bøyning (3) av ord i kjønn (4)
Eksempel
- adjektivet har kjønnsbøyning