Bokmålsordboka
kjølhale
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjølhale | kjølhaler | kjølhala | har kjølhala | kjølhal! |
| kjølhalet | har kjølhalet | |||
| kjølhalte | har kjølhalt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjølhala + substantiv | kjølhala + substantiv | den/det kjølhala + substantiv | kjølhala + substantiv | kjølhalende |
| kjølhalet + substantiv | kjølhalet + substantiv | den/det kjølhalede + substantiv | kjølhalede + substantiv | |
| den/det kjølhalete + substantiv | kjølhalete + substantiv | |||
| kjølhalt + substantiv | kjølhalt + substantiv | den/det kjølhalte + substantiv | kjølhalte + substantiv | |
Opphav
etter nederlandsk kielhalen; i betydingen ‘avstraffelse’ etter engelsk keelhaulBetydning og bruk
- legge et fartøy over på siden slik at bunnen kan repareres
- om eldre forhold: trekke noen fra den ene skipssiden til den andre under kjølen (1 som straff
- i overført betydning: gi noen en kraftig irettesettelse