Bokmålsordboka
kjæte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjæte | kjæter | kjætte | har kjætt | kjæt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjætt + substantiv | kjætt + substantiv | den/det kjætte + substantiv | kjætte + substantiv | kjætende |
Opphav
norrønt kætaBetydning og bruk
særlig om dyr: leke viltert og lystig
Eksempel
- de lekte og kjætte seg