Bokmålsordboka
kjeske 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjeske | kjesker | kjeska | har kjeska | kjesk! |
| kjesket | har kjesket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjeska + substantiv | kjeska + substantiv | den/det kjeska + substantiv | kjeska + substantiv | kjeskende |
| kjesket + substantiv | kjesket + substantiv | den/det kjeskede + substantiv | kjeskede + substantiv | |
| den/det kjeskete + substantiv | kjeskete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med norrønt kerski ‘glede’ og karskr ‘karsk’Betydning og bruk
ha lyst på (spesiell mat)