Bokmålsordboka
assortere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å assortere | assorterer | assorterte | har assortert | assorter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| assortert + substantiv | assortert + substantiv | den/det assorterte + substantiv | assorterte + substantiv | assorterende |
Uttale
asorteˊreOpphav
av fransk assortir, av à og sorte ‘sort’Betydning og bruk
forsyne med varer i høvelig utvalg, særlig i perfektum partisipp
Eksempel
- en assortert landhandel;
- assorterte varer