Bokmålsordboka
kjennelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kjennelse | kjennelsen | kjennelser | kjennelsene |
Betydning og bruk
rettslig beslutning som ikke er en dom
Eksempel
- dommeren avsa kjennelse om at dørene skulle lukkes