Bokmålsordboka
kjederøyke, kjederøke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjederøke | kjederøker | kjederøkte | har kjederøkt | kjederøk! |
| å kjederøyke | kjederøyker | kjederøyka | har kjederøyka | kjederøyk! |
| kjederøykte | har kjederøykt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjederøkt + substantiv | kjederøkt + substantiv | den/det kjederøkte + substantiv | kjederøkte + substantiv | kjederøkende |
| kjederøyka + substantiv | kjederøyka + substantiv | den/det kjederøyka + substantiv | kjederøyka + substantiv | kjederøykende |
| kjederøykt + substantiv | kjederøykt + substantiv | den/det kjederøykte + substantiv | kjederøykte + substantiv | |
Betydning og bruk
røyke (sigaretter) uten opphold