Bokmålsordboka
kittel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kittel | kittelen | kitler | kitlene |
Opphav
fra tysk, beslektet med arabisk qutun ‘bomull’; jamfør kattunBetydning og bruk
frakk til å ha over annet tøy i visse yrker
Eksempel
- legen var kledd i en hvit kittel