Bokmålsordboka
kiselgur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kiselgur | kiselguren | kiselgurer | kiselgurene |
Opphav
etterleddet av tysk Gur, opprinnelig trolig ‘gjæring’Betydning og bruk
melen, hvit jord som i hovedsak er skallrester av kiselalger