Bokmålsordboka
kipp
substantiv hankjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kipp | kippen | kipp | kippene |
intetkjønn | et kipp | kippet | kippakippene |
Opphav
norrønt kipprBetydning og bruk
det å kippe (2, 1) (særlig en enkelt gang)
Eksempel
- keeperen gir ballen en kipp