Bokmålsordboka
kink
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kink | kinken | kinker | kinkene |
| intetkjønn | et kink | kinket | kink | kinkakinkene |
Opphav
opprinnelig ‘vridning’Betydning og bruk
- liten bøyning eller vridning
Eksempel
- gjøre en kink med hodet
- brå smerte i rygg eller nakke
Eksempel
- få kink i nakken