Bokmålsordboka
kikuyu 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kikuyu | kikuyuen | kikuyuer | kikuyuene |
Betydning og bruk
person som hører til den største folkegruppa i Kenya
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kikuyu | kikuyuen | kikuyuer | kikuyuene |