Bokmålsordboka
kikse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kikse | kikser | kiksa | har kiksa | kiks! |
| kikset | har kikset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kiksa + substantiv | kiksa + substantiv | den/det kiksa + substantiv | kiksa + substantiv | kiksende |
| kikset + substantiv | kikset + substantiv | den/det kiksede + substantiv | kiksede + substantiv | |
| den/det kiksete + substantiv | kiksete + substantiv | |||
Opphav
gjennom tysk; fra engelsk kicks ‘spark’Betydning og bruk
- støte feil i biljard
- spille med kiksekuler;