Bokmålsordboka
kidnappe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kidnappe | kidnapper | kidnappa | har kidnappa | kidnapp! |
kidnappet | har kidnappet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
kidnappa + substantiv | kidnappa + substantiv | den/det kidnappa + substantiv | kidnappa + substantiv | kidnappende |
kidnappet + substantiv | kidnappet + substantiv | den/det kidnappede + substantiv | kidnappede + substantiv | |
den/det kidnappete + substantiv | kidnappete + substantiv |
Opphav
fra engelsk , av kid ‘unge’ og nap ‘stjele’Betydning og bruk
bortføre noen for å få utbetalt løsepenger eller innfridd visse krav