Bokmålsordboka
kiasme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kiasme | kiasmen | kiasmer | kiasmene |
Opphav
gjennom nylatin; fra gresk , av bokstaven khi, som er kryssformetBetydning og bruk
retorisk figur (8) der tilsvarende setningsledd står i omvendt rekkefølge i to setninger eller ledd som følger på hverandre
Eksempel
- ‘Marit løper fort, men fortere løper Elsa’ er en kiasme