Artikkelside

Bokmålsordboka

kautel

substantiv hankjønn eller intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen kautelkautelenkautelerkautelene
intetkjønnet kautelkauteletkautelkautelerkautelakautelene

Opphav

fra latin , av cautus ‘forsiktig’

Betydning og bruk

i jus: forsiktighetsregel for å forebygge uklarhet, usikkerhet eller tvister