Bokmålsordboka
katzenjammer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en katzenjammer | katzenjammeren | katzenjammere | katzenjammerne |
| katzenjamrer | katzenjamrene | ||
Opphav
fra tysk ‘kattejamring’; i betydingen ‘bakrus’ fra tysk studentspråkBetydning og bruk
- dårlig musikk, kattemusikk (2)
- det å ha hodepine og være fyllesyk etter en rus;