Bokmålsordboka
kartlegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kartlegge | kartlegger | kartla | har kartlagt | kartlegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kartlagt + substantiv | kartlagt + substantiv | den/det kartlagte + substantiv | kartlagte + substantiv | kartleggende |
Betydning og bruk
- tegne kart (2 over et landområde
- lage en oversikt over
Eksempel
- kartlegge ungdommens alkoholvaner