Bokmålsordboka
karoten
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et karoten | karotenet | karotenkarotener | karotenakarotenene |
Uttale
karoteˊnOpphav
fra latin, av carota ‘gulrot’Betydning og bruk
gulrødt hydrokarbon som dannes i plantene, først påvist i gulrot