Bokmålsordboka
karmosin
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en karmosin | karmosinen | karmosiner | karmosinene |
Opphav
gjennom tysk og italiensk, fra middelalderlatin carmesinus, opprinnelig fra arabisk; jamfør karminBetydning og bruk
mørk, høyrød farge med en blåtone