Bokmålsordboka
kantarell
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kantarell | kantarellen | kantareller | kantarellene |
Opphav
fra nylatin; av gresk kantharos ‘beger’Betydning og bruk
matsopp med gaffelgrenede ribber og traktlignende hatt;
Cantharellus cibarius