Bokmålsordboka
kalsinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kalsinere | kalsinerer | kalsinerte | har kalsinert | kalsiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kalsinert + substantiv | kalsinert + substantiv | den/det kalsinerte + substantiv | kalsinerte + substantiv | kalsinerende |
Opphav
av middelalderlatin calcinare ‘ brenne kalk’Betydning og bruk
varme for å drive vann eller gass ut av et stoff;